Rantings from a ripe master's student

Yes, it's me again! Who knew I actually would feel like ranting in public, again? Well, I certainly didn't! But I believe I know where my inspiration comes from; from the lack of inspiration to finish my master's thesis! Surprised? Any master's student will recognize this strategy blindfolded. Well, at least I am writing in English, and doesn't that qualify as time well spent? Just nod and agree with me, people!

Don't get me wrong, I don't hate my life with my never-ending master's thesis or my supervisor, but it is all consuming, body, mind and soul consuming! First of all, I am not as available to most of my friends as I feel I should be, therefore I feel guilty and as the worst friend in the world. I just hope they haven't given up on me yet, and that they will forgive years of crappy Christmas presents, lack of physical presence and lame excuses for not being there when someone needs moving help and a shoulder to cry on...I suppose what I need for Christmas is forgiveness from my good friends and family who feel I am not there.

- But, I am there, and just a phone call away actually- and there have been many phone calls with girl friends who have needed someone there - just to listen to their news, whether good or bad. And I haven't forgotten how many hours I have spent talking to my best friends about my stupid studies, guy problems or money issues - and how good it felt to be comforted by their warm and encouraging words - priceless!

From my rantings it seems that I am never around, but that is not quite true. I have tried to be there for birthday parties, Christmas parties, and other parties...A bit one-sided affairs I am afraid, but hopefully when I am finished with this master thesis nonsense I will be a larger part of their lives and drop by for coffee, or just because I miss them.

My friends are not the only neglected party in my life; my family hardly ever sees me, and I have had complaints from my mother where she has questioned my love for her when I had not seen her in months. I am sorry, mom! And my dear grandmother, I have neglected you most of all! I should be flogged for my absence! I have no excuses - and can only hope you will forgive me as well! I could go on listing family members from whom I have been too much absent, but soon I will join the living and engage in your lives more!

Wow, this is really top notch ranting! I hope you are still with me!

I have onto these lines projected my bad conscience, and promised to do better by using the very same words I am studying - I will, I shall, I am going to -words of intention and obligations for the future. Perhaps I should go back to writing about the future - then perhaps- I will have a future to speak of!

Signing off...

Dot dot dot dot dot...

Nytt år og nye muligheter for forandring....i dette tilfelle for bloggen min, som jeg begynte å bli godt lei av, både å skrive på og se på. Hvem liker vel ikke prikker, de matcher gardinene mine og mye av den nye klestrenden blant teenie-bopperne....Vil for guds skyld ikke bli anklaget for å være kjedelig og umoderne.....hehe...

Anyway.... here goes dot dot dot dot, or in other words . . . . .

Tema: nytt innlegg...

Ja, så var det blitt en stund siden blogging fengte, og jeg føler det har blitt et anstrengt forhold til skriving i dette uformelle forum. La meg få unna det som har stoppet flommen av ord på denne bloggen;
1. Har nå begynt på ny masteroppgave og dermed blir det ekstra mye tenking på denne... (?)
2. Dødsfall i familien
3. Juleferie tar mye tid også...
4. Fester og danser er mye gøyere enn å tvinge fram ord...
5. Winter Jump 2010 i Oslo tok en hel helg
6. Forkjølelse etter Winter Jump
7. Ikea og montering av innhandlete møbler

Alle de nevnte ting ovenfor er egentlig til dels dårlige unnskyldninger og jeg føler ofte at dette er en dagbok hvor alle slike ting burde nevnes i litt mer detalj...men det er jo selvsagt bare i mitt hodet...så dermed så blir det bare stikkord, bare for å lette på min egen samvittighet og få igang skriveprosessen, og ikke fordi det er så utrolig interessant å lese for andre.

So, da er vi igang igjen! Skål for den og bløtlegging av Bergen atter igjen, for nå er pinadø denne vinteren gått over alle ønskelige lengder!

"Ferien" er nærstående

Sommeren føles som den er over når jeg ser ut på dette gråe og triste været vi har for tiden. Samme følelsen har jeg ovenfor jobb, og det er jo forsåvidt sannheten også siden det bare gjenstår en uke til jeg kan sove lenge, danse hele natten og ikke tenke på annet enn....vel ingenting..for en skjønn tanke! Utopia, er vel det rette ordet her...Joda, jeg kan sove litt lengre og slippe å slite meg opp for å stresse meg gjennom enda en dag på jobb, for så å kubbe på sofaen av utmattelse, deretter se en episode av the Mentalist og så kose puten igjen, for bare å repetere dette mønsteret atter igjen. Men samvittigheten gnager over alle disse bøkene jeg liksom skulle ha tid til å lese i sommer for å komme meg frampå, før jeg begynner på den store masteroppgaven, som jeg frykter skal bli et mareritt uten like, så det ender nok med at jeg tar fram disse bøkene for å skumme igjennom i allefall en eller to bøker før semesteret offisielt starter.

Nå jeg ser ordene jeg har skrevet så virker jeg veldig stresset, noe som ikke er langt fra sannheten. Men under Sildajazzen i Haugesund skal jeg legge alle bekymringer på hylla og danse og kose ræva av meg. Da skal jeg treffe mine nye venner i bandet Jive Aces igjen, og jeg håper på atter en dans med gutta igjen på jam session nachspielet :) Sommerferien min er kort, men i minste skal den være bra!

Sydenferier har alltid stillnet sinnet og ladet batteriene mine, men når man ikke kan dra utenlands, så drar man til Karmøy. Og ferier på Karmøy lindrer en stresset sjel, for der kan jeg ligge på en solfylt og varm veranda eller et rolig svaberg hvor jeg kan steke mitt bleke legeme og nyte stillheten rundt meg. De snakker til og meg et annet "språk" der...hehe..så ja, dette er syden per definisjon.

Café Damsgårdstuene - en uoppdaget perle ?

Sommeren er her og det merkes - for jeg sitter på jobb. En students liv er hardt når man føler at man burde jobbe alle helger i tillegg til fulle dager.

For å få følelsen av fridag og at jeg har fått vært ute og kost meg i solen, spaserte jeg og Vidar i vårt fine nabolag, industrien på Laksevåg, og fant en uoppdaget perle blant bygninger som så ut som de var fra slummen. Her lå nemlig en søt cafe og restaurant, som lå usjenert til langs veien , og med uteplass på terrasse og nede. Stedet hadde en viss årgangsfølelse over seg og man fikk en rolig og koselig følelse ved å se på det, akkurat som om dette tilhørte en liten landsby i England. Dette skal vi virkelig prøve ut. Håper virkelig at maten eller like god som følelsen jeg fikk av dette sjarmerende stedet. Damsgård café, eller noe sånt heter det, som også gir en pekepinn på hvor dette er. Lurer på om denne driver bra, men de har visst opplegg for selskap av alle mulige slag, så de er nok ikke avhengig av god plassering.

A master´s thesis in E-Prime, and General Semantics

Procrastination may well be my middle name since I have postponed my talk with a future supervisor on my master´s thesis about this big task. For the time being I will try to write in E-Prime until I have reached the decision to write in E- Prime for a full year, but it might prove harder than I can imagine. But I will try my best from now on. 

For those who have no idea what E-Prime means, I will tell you, but surely keep it sweet and short. Writing in E-Prime means that I will not use any form of the verb "to be" like am, is, are, were, was. In short, this verb gives a statement that appears like an objective truth, while any human being who utters an opinion about some matter can never convey objective meaning, but will always tell their subjective opinion.

 The reason for this endeavour comes from a class I had last semester, where we learned about Alfred Korzybski, the founder of a "philosophy" or theory called General Semantics. If you want to categorize General Semantics, which Korzybski did not like to do, it may belong to sociolinguistics as it entails behavior, reactions, abstractions, evaluations/re-evaluations, and much more, within yourself and towards others and the world around you. Or as "they" say: General Semantics..."it´s not what you think...it´s how you think, how you feel.. what you see..what you hear...it´s what you do.."

Without putting anyone off, I just want to say that General Semantics appeals to me greatly, as it concerns my behavior and how it affects everything around me, including how I think of myself. You may say it transgresses boundaries of philosphy, neuro-biology, neuro-pshycology, psychology and probably many other areas I cannot think of at the moment. 

Alfred Korzybski wanted to show and tell the world about his experience with it and wondered why people did not learn from their past mistakes, like war, violence, past mistakes in general like not putting back down the toilet seat (before your girlfriend gets another fit about your inconsiderate behavior), or keep choosing the same old bastard boyfriends over and over again. He simply wanted us to think about our doings and re-evaluate our actions and thoughts to improve our lives as well as others. In other words: show consideration and use your brain!

Anyway, before I get carried away here, all I ask of my friends and readers, do as Aretha Franklin says in her song : "You better think!" Think about what you do to me...yeah yeah..Think think think...

And if you can find any form of "to be" in here, let me know:)

President Lena, eller?

Ja, nå skal jeg si at ting skjer...Jeg er nå blitt "lurt" inn i et par verv på universitetet. Siden studenter på Institituttet for Fremmedspråk ikke er så veldig politisk interessert så lider flere verv under dette. Ikke har vi hatt lesesalsansvarlige eller et fagutvalg på IF i det siste og det er jo forferdelig synd, siden informasjonen til mastergradstudenter er dårlig og folk virrer som hodeløse kyllinger uten å vite helt hva de skal gjøre med seg selv. Vel nesten...det hørtes bare så dramatisk ut å si det slik.

Det hele begynte med en grei liten østlending (hvorfor er det alltid østlendinger som skal bølle?) som akkurat har fullført sin master og er nesten ansatt som stipendiat, og er student enda, har nå begynt å fyre opp under disse problemene. Jeg stod tilfeldigvis midt i bålet, for jeg tente på idéen og sa meg villig til å stille opp på dette...litt sånn tilfeldig...

Jeg ble så overbevist om at dette kunne jeg fint klare, så jeg stilte på et møte for lesesalsansvarlige og sa meg villig til å ta på meg dette vervet, men bare for engelskstudentene selvsagt. Og sånn uten å vite det selv, helt uformelt er jeg plutselig blitt meldt inn i et ikke-eksisterende fagutvalg på IF...jo, for vi har jo tenkt å få det opp og gå igjen! 

Mitt første krav på listen var å få opp en mikrobølgeovn og et kjøleskap utenfor lesesalen! Jeg sa det halvt på tull, men det var et stille ønske fra min side...hehe..Og leder i HFSU, som holdt møtet, noterte seg enig og mente vi burde søke om midler til dette. Jøss, tenkte jeg...var det så lett?..Hmm....må tenke hardt ut neste plan..hehe...kanskje en Widescreen TV, eller prosjektor utenfor som pauseunderholdning...vi er jo tross alt hardtarbeidende studenter som trenger adspredelse for å stresse ned litt? 

Kanskje jeg burde bli president i landet en dag (og styrte monarkiet selvsagt)....eller kanskje jeg burde sikte litt høyere og bli Universets dronning! "Move over Darth Vader, this Universe is not big enough for the both of us...muahhahahahahahah!!!

Ja...vi må jo ha ambisjoner...er ikke det liksom derfor vi går på skolen da?