Hva skal det bli av meg?

I dag er en litt traust dag. Det kan skyldes Karrieredagen i Grieghallen i går. Her skulle jeg finne ut av hva markedet har å by på for meg etter endte studiedager. Her var der utallige bedrifter og selskaper som hadde stands med alt mulig av godter og freebees som lokkemiddel til til studentene for en prat om fremtidig jobbmulighet hos dem. 

Alt var såre vel, bortsett fra en liten ting, som jeg var noenlunde klar over før jeg gikk inn der: INGEN søker etter studenter som har bakgrunn i engelsk lingvistikk eller lingvistikk generelt sett!! Dette kan være i allefall to grunner til: markedet er mettet eller de bedriftene som tilbyr jobber innen dette feltet (som kan være gruelig stort) ikke bryr seg eller ikke kom gjennom nåløyet for å stå der på stand. Her var det bare ingeniører og teknikere, jus, økonomer og sådanne som var representert. Rett og slett en messe for realfagstudenter. 

Dette gjorde meg ganske så dyster på tanke på fremtiden min...Joda, jeg var jo klar over at dette kan bli vanskelig, men var gårdsdagen marked ordentlig representert? I hope not! For da er jeg virkelig screwed! Og jeg som heller ikke vil bli lærer, eller fulltidsoversetter...hmmm...Jeg tror jeg har skutt meg selv i foten..og det merkes i går kveld, og i dag...

Sitter og tenker på å droppe alt og begynne på en eller annen kjedelig monoton lavtlønnet jobb, som jeg sikkert må ta til takke med til slutt likevel...blæh... og begynne å produsere et dusin unger og leve på barnetrygd heller...JA, hvorfor ikke. JEg kan jo se fordelene: masse fritid, lite hodebry, bortsett fra ungenes velferd...og ingen krav til å tenke høyere tanker enn hva skal jeg spise til middag og om jeg får med meg neste episode av "So you think you can dance". Hmm...høres ut som et helvete uten like egentlig....!!!!

Men jeg kommer nok til å fullføre det jeg begynte på og prøve å glemme det jeg hørte og så i går, for den boblen jeg har levd i de siste tre årene er altfor verdifull for meg å beholde intakt, for å ikke bli totalt vrak...Jeg tror jeg vil bli evig student...noe jeg sikkert må for å tilpasse meg dagens samfunn om å være den perfekte kandidat til en jobb, som ikke hadde krevd de samme kvalifikasjonene som for ti år siden..  Will this ever end? (og kan jeg sitere meg selv som del av første oppgave i ENG301?)