Eksamensstresset har tatt meg

Ja, det er jo ingen bombe at jeg begynner å stresse ca en måned før eksamener. Ikke har jeg vært på dansekurs eller vært særlig sosial heller...Jeg trodde jeg virkelig skulle endre dette mønsteret mitt dette semesteret, men dengang ei...

Ikke har jeg følt at jeg kan skrive her heller, for jeg føler jo at jeg bør ta alt i kronologisk rekkefølge og da vil jeg nevne de to kurshelgene i Stavanger forrige måned. Jeg gir opp på å være så helsikes ordentlig...

Ja, jeg og Vidar var på Super Salsahelg i Stavanger og hadde en herlig helg med masse dansing. Her lærte jeg en del fotarbeid og grunnleggende LA-style salsa. Dette er da salsa på linje for de uinvidde i salsaverdenen. Fredagskvelden var det fellesmiddag og dans på et veldig koselig sted på Sandnes brygge. Her vil jeg tilbake. Denne kvelden satt jeg og observerte for det meste, da jeg ikke kjente noen bortsett fra min utkårede. 

Lørdagen var artigere da. Da hadde jeg klådd på guttene i timesvis i timene, og de kjente etterhvert hendene mine igjen slik at når jeg dro i dem for en dans, så var det ikke så flaut lenger. Fikk danset masse og koste meg stort av å være i en annen by og danse salsa igjen.

Helgen etter kjørte vi ned til Lindy Hop on the Edge. Da var vi en liten gjeng i bilen, dette ble litt kjekkere, spesielt når jeg kjente litt flere. Men i Stavanger så jeg igjen kjente fra Sildajazzen. Her var jeg og Vidar innkvartert hos et kjempekoselig vennepar av Vidar. Har aldri sett et så stort soverom i mitt liv. Og ja det var et danserom i tillegg...litt misunnelig kan du si.

Nivået vi hadde meldt oss opp på var litt lavt, men vi holdt ut og lærte litt gøye moves av verdenskjente Lindy Hop instruktører, som navnene jeg ikke husker i farten. Første sosialdans på eventen danset jeg med instruktøren Dave. No fear...hehe..han var veldig koselig og hadde en veldig uformell og artig stil, og jeg syntes jeg fulgte rimelig bra etter forholdene...For sikkerhets skyld nevnte jeg mine fattigslige lindy hopkunnskaper og sa at det var derfor jeg hadde kommet, for å lære...Avvæpnende og sjarmerende svarte han at han var her for samme grunn, dvs, for å lære bort riktignok...ikke like morsomt når jeg sier dette på norsk...hehe... (you had to be there).

I alle fall, helgen etter, var det det årlige høstballet for BSI Dans. Her trakk jeg meg i min sedvanlige sorte og hvite gallakjole, litt trangere i år enn i fjor, og året før og året før der igjen...Ja, det er på tide å skifte den ut..selv om den er pen...men seriøst, hvilken jente med respekt for seg selv tar samme kjole på fire ganger på rad...Jo, jeg, for jeg har ingen selvrespekt lenger...men nok er nok...

Ellers har det gått i ett, og mamma ringer iblant og lurer på om jeg lever, for hjemme er jeg aldri. Jeg føler meg som en eremitt og satser på at jeg skal bli sosial igjen fra neste fredag. Jepp, du har sikkert gjettet at jeg er ferdig for denne gang....og godt skal det bli...Spesielt tror jeg at min mentale helse så vel som min fysiske helse blir bedre. Stresset setter sitt preg på denne bleike kroppen...for å ikke snakke om alle andre skavanker man har "utviklet"....

Men nå har jeg skrevet nok og samvittigheten er litt renere...til neste gang...